Å KJØPE LEONBERGER.
Å anskaffe hund vil si det samme som å få et
familiemedlem som er helt avhengig av deg de neste 8 – 12 årene.
Det er viktig å tenke nøye gjennom saken før
du går hen og kjøper valp, eller overtar en voksen
hund. F.eks:
- Vil hele familien ha hund?
- Har vi tid til å ha hund?
- Har vi økonomi til å ha hund?
- Kommer hunden til å ha selskap på dagtid?
- Har vi muligheter til å ta hånd om en så
stor hund?
- Har vi boforhold som passer?
- Har du svart ja på spørsmålene kan du
tenke på om leonbergeren er rett rase for deg/dere.
Håper du gjennom denne siden og på andre måter
kan finne svar på det spørsmålet.
 |
 |
| Så liten |
Blir så stor |
Det å ha hund har også noen negative sider som det
kan være greit at familien diskuterer. Leonbergeren er en
stor rase med mye pels. Den røyter ca. 2 ganger pr. år
og det blir ganske mye pels. (Du må ha en solid støvsuger)
Du må regne med å bruke mye tid på oppdragelse
av valpen, meld deg på kurs o.s.v. Det er spesielt viktig
å ha en veldressert og velfungerende hund når den
er 50 – 70 kg.
For det første er det en forutsetning at hele familien
er enig. Dersom du allerede har bestemt deg for rase er det lurt
å ta kontakt med leonberger – folk. Gå gjerne på
utstillinger, prat med hundeeiere og oppdrettere. De aller fleste
leonberger eiere er like hyggelige som hunderasen. Kanskje du
t.o.m kan få komme på besøk til noen som har
leonberger, for å bli bedre kjent med rasen i mer rolige
omgivelser.
LEONBERGER,
BARE FORDELER, ELLER OGSÅ ULEMPER?
Vi skal se litt på noen av leonbergerens egenskaper
som er beskrevet i standarden.
Barnevennlig.
At leonbergeren er barnevennlig er det mange som kan skrive
under på og fortelle  historier
om. At den blir det forutsetter allikevel fornuftig omgang med
barn fra den er liten valp. Det er din oppgave som hundeeier
å passe på at hunden din blir behandlet med respekt
av barn og at den får positive erfaringer med barn fra
den er valp. Det gjelder leonberger såvel som alle andre
raser. La aldri hund og barn være alene uten tilsyn. En
leonberger kan lett dytte et barn over ende i ren iver. La ikke
barn under tenårene gå tur med leonbergeren. Det
kan fort bli en ubehagelig opplevelse dersom de skulle havne
opp i en uforutsett situasjon.
Vaktegenskaper.
Det er stor variasjon i leonbergerens vaktegenskaper. Noen hunder
varsler aldri, mens andre viser tydelige vaktinnstinkt i ung
alder.
Selvsikkerhet og overlegen ro.
Rasen kan til de grader være så rolig at de ofte
blir «mobbet» på dressurkurs etc. der hunden
godt kan legge seg rett ned mens andre jevnaldrende valper er
mer i lufta enn på bakken. Det kan også gi utslag
i en tendens til å ville bestemme selv. (Jeg kommer, skal
bare gjøre meg ferdig med det jeg holder på med)
Lydighet.
Leonbergeren lærer fort. Den er glad i familien (flokken)
sin, og trives best nå den får være sammen
med den. Rasen er var for signaler og følelser. At en
så stor rase som leonbergeren er lydig er en forutsetning
for et lykkelig hundehold. Husk bare at den ikke blir det av
seg selv. Det er din jobb å bygge videre på det
oppdretteren har lagt grunnlaget for i planmessig avl og preging
av valpene. Meld deg på dressurkurs, jobb bevisst med
miljøtrening o.s.v.
ULEMPER.
· Røyter
store mengder ca. 2 ganger i året.
·
Drar med seg mye skitt inn i huset.
·
Tar stor plass i for eksempel bilen.
·
Kan ikke luftes av barn.
· Ikke særlig
hurtig når den trekker. |
FORDELER.
· Er
fysisk sterk.
· Kan ikke klemmes bak døra.
· Jo mer å ta i jo mer å være
glad i.
· Kan brukes til trekk og kløv.
· Utholdende
· Kontaktskapende |
AKTIVITETER SAMMEN MED LEONBERGEREN.
Siden leonbergeren er veldig lettlært er det bare din
egen fantasi som setter begrensninger for hva dere kan gjøre
sammen. Vær likevel oppmerksom på at fysisk
trening det før året må begrenses siden rasen
er hurtigvoksende. Hjernetrim derimot, går det an å
holde på med fra starten. Vi skal her nevne de mest
vanlige aktivitene.
Lydighet.
Det er en rekke momenter som du og vennen din kan trene på.
Dersom du setter som mål å kunne konkurrere i lydighet,
kan du få regler for de forskjellige klassene fra NKK.
Meld dere på kurs eller ta kontakt med den lokale hundeklubben
hvor det ofte er et miljø der du kan trene sammen med
andre.
Spor/søksarbeid.
Leonbergeren har en utmerket nese, og den elsker å bruke
den. Hvorfor ikke til noe nyttig og morsomt? Også her
kan den lokale hundeklubben eller Norske redningshunder være
til god hjelp.
Vannarbeid.
Leonbergeren er en utpreget badoman. Den bader i vannskålen
fra den er  bitte
liten, og det er få familier med leonberger i huset som
har et tørt kjøkkengulv. (kjøp veltesikker
vannskål) Etterhvert er det kommet i gang organisert trening
enkelte steder i landet med mål å få hunden
godkjent til søkshund i vann. Uansett om hunden blir
godkjent er det rett hund på rett sted.
Agility.
Agility er en hinderløype for hunder. Det er underholdende
å se på , og mange hunde elsker det. Leonbergeren
er ikke av de raskeste på agilitybanen, men de tar ikke
unødige omveier. Noen av agility øvelsene bør
en vente med til hunden er utvokst fordi de gir større
belastninger på skjelettet enn hva som er bra for så
hurtigvoksende hunder. Også her kan den lokale hundeklubben
være til hjelp dersom du er interessert.
Lavinehund.
I Norge fikk vi for første gang godkjent lavinehund for
få år siden. Bak godkjenningen ligger mye hardt
arbeid fra hund og eier. Siden leonbergeren er en stor og tung
rase må den slite mer enn de tradisjonelle lavinehundene.
Er du innstilt på å ta den jobben er Norske redningshunder
rette forening å ta kontakt med.
 Utstilling.
Både Norsk
kennel klub og lokale hundeklubber arrangerer utstillinger.
Fra valpen er 4 – 9 mnd. kan den delta på valpeshow. Valpeshow
er uoffisielle utstillinger og en fin anledning for deg og valpen
til å bli kjent med rutinene i og rundt utstillingsringen.
Du blir kjent med andre hundeeiere, og den sosiale delen er
minst like viktig som konkurransemomentet.
Fra hunden er 9 mnd. kan den delta på offisielle utstillinger.
Det er inndelt i forskjellige klasser og etter kjønn.
| 9 – 15 mnd. |
= juniorklasse |
| 15 – 24 mnd. |
= åpen unghundklasse |
| fra 24 mnd. |
= åpen klasse |
| championer |
= championklasse |
| over 7 år |
= veteranklasse |
Hann hundene konkurrerer først. Når beste hannhund
er kåret starter tispeklassene. Til slutt konkurrerer beste
hannhund mot beste tispe om tittelen Best i Rasen (BIR), den som
ikke blir best i rasen blir Best i motsatt kjønn (BIM).
Utstillingene er også en fin plass å bli kjent med
andre leonberger eiere.
HUSK AT DIN LEONBERGER
ER VERDENS VAKRESTE UANSETT RESULTAT PÅ UTSTILLINGEN.
Til slutt; les bøker. Det finnes en del litteratur om hund.
Bruk ventetiden på å lese.
En leonberger uten oppdragelse er ingen hyggelig kamerat. En hund
er et levende vesen. En kombinasjon av arv og miljø. Det
er din jobb å bygge videre på det grunnlaget oppdretteren
har skapt. Lykkes du med det har du en trofast, barnevennlig og
familiekjær venn. Dersom du nå har bestemt deg
er neste skritt: Å velge oppdretter.
Det kan være flere momenter som spiller inn når du
skal velge hvor du skal kjøpe valp. En ting er om det er
en oppdretter i nærheten av der du bor. Uansett bør
du besøke den eller de oppdretterne som er aktuelle. Hils
på hunden(e) i familien og snakk med oppdretteren. Det er
veldig greit om du og oppdretter føler at dere er på
samme bølgelengde.
En seriøs oppdretter:
· har minst like
mange spørsmål til deg som du har til han/henne.
· har god kunnskap om rasen.
· bruker
mye tid på å sosialisere valpene.
·
følger NKK‘s
etiske retningslinjer for avl og oppdrett
·
følger opp valp og valpekjøper
Å
velge valp.
Det å velge én valp av et valpekull på kanskje
6-8 valper er ingen lett sak.
I mange tilfeller vil oppdretter forbeholde seg retten til å
velge for deg, fordi han/hun kjenner valpene best. Får du
velge selv, er lurt å spørre oppdretter til råds.
Dersom du har gitt opplysninger om hva du forventer deg av valpen,
og hvilke muligheter du har, er det fornuftig å lytte til
hva oppdretteren har å si om valget.
HELSE – DE VANLIGSTE RASERELATERTE SYKDOMMENE.
Hofteleddsdysplasi (HD).
I Norge er det et eget bekjempingsprogram mot HD. Prosentandelen
for hunder med HD har ligget rundt 10 % de siste årene.
Leonbergeren kan røntges fra 18 mnd. alder. Hunder med
sykdommen kan ikke brukes i avl. Forøvrig kan en hund med
svak eller middels HD leve et fullverdig liv. Selvfølgelig
skal den ikke overbelastes med trekk og kløv, hopping o.s.v.
Det er ikke sikkert at hunden i det hele tatt vil vise symptomer.
Dette er imidlertid individuelt. Noen kan ved økt alder
vise tegn til stivhet og/eller halthet.
Albueleddsartrose
(AA).
Prosentandelen AA ligger i Norge på ca. 3-4 %. Også
her kan hundene røntges fra 18 mnd. Hunder som brukes i
avl må være røntget. Ved avl er det tillatt
svak AA på den ene av foreldrene under forutsetning at den
andre er fri. Her gjelder det samme i forhold til aktiviteter
som ved HD.
Øyesykdommer.
Hunder som brukes i avl må øyelyses, og ikke vise
tegn til arvelige øyelidelser.
Vokseverk. (Enostose)
Leonbergeren er en av de rasene som er mest disponert for lidelsen.
Enostose er en spontant forekommende, selvhelbredende skjelettlidelse
hos unge hunder. Den kan være smertefull for hunden, men
uten fare for varige men. Den vanligste behandlingen er ro, eventuelt
medikamentell behandling dersom smertene er sterke. Lidelsen opptrer
hyppigst på valper fra 5 – 9 mnd. Den starter gjerne med
halting som kan vare fra en dag til noen uker. Haltingen kan gjerne
flytte seg fra ett ben til et annet, for så å komme
tilbake til det første. Det er betennelse i de lange rørbena
gir smertene.
Andre sykdommer.
Ellers kan hunder få alle sykdommer som vi mennesker kan
få. Det forekommer hjertelidelser, spondylose og allergi
på rasen, men er ikke ansett som noe stort problem av klubben.
RASESTANDARD LEONBERGER. Gruppe 2 –
FCI nr. 145
| HJEMLAND: |
Tyskland |
| BRUKSOMRÅDE: |
Vakt-, selskaps- og familiehund |
| KLASSIFIKASJON F.C.I: |
Gruppe 2, seksjon 2.2. |
KORT HISTORISK OVERSIKT
På slutten
av 1830-, begynnelsen av 1840 årene krysset rådmann
Heinrich Essig i Leonberg i nærheten av Stuttgart en svart-og-hvit
newfoundlanstispe med en såkalt «Barry-hann» fra
klosterhospitset Grosser St.Bernard. Senere brukte han i tillegg
en pyreneerhund.
Resultatet var svært store hunder med overveiende langhåret
hvit pels. Essings mål var en løvelignende hund.
Løven er byen Leonbergs våpendyr. De første
hunder som virkelig ble kalt leonbergere , ble født i 1846.
De forente de fremragende egenskapene hos utgangsrasene. Allerede
etter kort tid ble mange av disse hundene solgt fra Leonberg som
statussymbol i hele verden. På slutten av 1800-tallet ble
leonbergeren i Baden-Württemberg fortrinnsvis holdt som brukshund
på bondegårder. Den ble sterkt berømmet for
sine egenskaper som vakt- og trekkhund.
Under begge verdenskrigene og i nødsårene etter krigene
gikk tallet på avlshunder dramatisk tilbake.
I dag er leonbergeren i fremragende familiehund, som egner
seg godt til alle krav det moderne liv stiller
.
HELHETSINNTRYKK:
I samsvar med den opprinnelige hensikten er leonbergeren en meget
stor, kraftig, muskuløs, men likevel elegant hund. Den
utmerker seg ved harmonisk kroppsbygning og selvbevisst ro sammen
med avgjort livlig temperament. Særlig hannen er stor og
kraftig.
PROPORSJONER:
Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Brystdybden
er rundt 50% av mankehøyden.
ADFERD OG KARAKTER
(gemytt):
Som familiehund er leonbergeren en behagelig
partner under nåtidens bolig- og levevilkår. Den kan
uten vanskeligheter tas med overalt og er utpreget barnevennlig.
Den er verken sky eller bisk. Som selskapshund er den en behagelig,
lydig og fryktløs ledsager under alle livsforhold.
Kravet om gemytt omfatter særlig:
· selvsikkerhet
og overlegen ro
· middels temperament (bl.a
også lekenhet)
· lydighet
·
god læreevne og hukommelse
· mangler lydømfintlighet.
HODE:
Stort sett dypere enn bredt og snarere langstrakt enn sammentrykt.
Forholdet mellom nesepartiet og skallen er ca. 1:1. Skinnet ligger
stramt overalt uten rynker i pannen.
SKALLEN: Lett hvelvet sett i profil og forfra, kraftig i
samsvar med kroppen og bena, men ikke tungt. Bakre del er ikke
vesentlig bredere enn ved øynene.
STOPP: Tydelig, men middels utpreget.
ANSIKT:
NESEBRUSK: Alltid svart
NESEPARTI: Snarere lengt, avsmalnende,
men aldri spisst. Neseryggen jevnt bred, aldri konkav, snarere
lett konveks (sauebukkaktig)
LEPPER: Stramme, svarte, lett lukkede munnvinkler.
KJEVER/TENNER: Kraftige kjever med perfekt, regelmessig
og fullstendig saksebitt, der øvre tannrad griper over
nederste uten mellomrom og tennene står loddrett i munnen,
med 42 friske tenner i samsvar med tannskjemaet (manglende M3
godtas). Tangbitt er tillatt. Ingen innsnevring av hjørnetennene
i underkjeven.
KINN: Bare svakt utviklet.
ØYNE: Fra lysebrune
til så mørkebrune som mulig, middels store, ovale,
verken dyptliggende eller fremstående, verken for tettsittende
eller for langt fra hverandre. Øyelokkene strammer uten
å vise bindehud. Det hvite i øynene (hornhinnen)
må ikke være rødt.
ØRER:
Høyt ansatt, ikke langt bak, nedhengende, tett inntil hodet,
middels store, kjøttfulle.
HALS:
Lett buet, går over i manken uten overgang, snarere lang
enn sammentrengt, uten løst skinn på halsen og huder
haken. KROPP
MANKE: Utpreget, særlig hos hanner.
RYGG: Stram, rett, bred.
LENDER: Brede, kraftige, muskuløse.
KRYSS: Bredt, relativt langt, mykt avrundet, flytende overgang
til halefestet, absolutt ikke overbygget.
BRYST: Bredt, dypt, må nå minst ned til albuen, ikke
for tønneformet, snarere ovalt.
UNDERLINJE I PROFIL: Bare lett opptrukket.
HALE: Meget sterkt behåret. Henger rett ned i stående
stilling. I bevegelse bæres den bare lett utbøyet,
så vidt mulig ikke over forlengelsen av rygglinjen.
LEMMENE:
Meget kraftige, særlig hos hannen.
FORBEN:
GENERELT: Rette, parallelle og ikke for trang benstilling.
SKULDER/OVERARM: Lang/skråstilt uten å danne for stump
vinkel med hverandre, muskuløs; albuen tilgivende.
MELLOMFOT: Sett forfra: kraftig, fast, rett. Sett fra siden nesten
loddrett.
POTER: Rettstående (verken innover- eller utovervridde),
avrundede, lukkede. Tærne godt hvelvet. Svarte tredeputer.
BAKBEN:
GENERELT: Ikke for trang benstilling sett bakfra, parallelle ben.
Hasene og potene verken utover- eller innovervridde. Ulveklør
må være fjernet.
BEKKEN: Skråttliggende.
LÅR: Temmelig langt, skråttstilt, meget muskuløst,
Lår og underlår danner en tydelig vinkel.
HASELEDD: Kraftig, tydelig vinkel mellom underlår og mellomfot.
POTER: Retter, svakt ovale. Hvelvede tær. Svarte tredeputer.
BEVEGELSER: Romgripende, jevne bevegelser i alle gangarter; lange
skritt med godt fraspark. Rett benføring i skritt og trav
sett for- og bakfra.
PELS
BESKAFFENHET: Middels myk til grov, langhåret, ligger inntil
kroppen, aldri med skill. Kroppens konturer må være
tydelige til tross for god underull. Glatte hår, men lett
bøyet pels er tillatt. Krage på hals og bryst, særlig
hos hannen. Tydelig behåring på forbena, utpregede
bukser på bakbena.
FARGER: Gul, rød, rødbrun, også sandfarget
(blekgul, kremfarget) og alle kombinasjoner mellom dem, alltid
med svart maske. Svarte hårspisser er tillatt, men hundens
grunnfarge må ikke være svart. Lysere sjatteringer
av grunnfargen på undersiden av halen, på halskragen
og behåringen på forbena og buksene på bakbena
må ikke bære så utpreget at det forstyrrer harmonien
med hovedfargen. En liten hvit brystflekk eller smal bryststriper
og hvite hår på tærne godtas.
| MANKEHØYDE: |
Hanner: 72 – 80 cm., helst 76. |
|
Tisper: 65 – 75 cm., helst 70. |
FEIL:
Hvert lille avvik fra de ovennevnte punktene regnes som mangel,
hvert tydelige avvik som feil. Bedømmelsen må stå
i nøyaktig forhold til graden av avviket og ta hensyn til
i hvilken utstrekning det svekker det vesentlige (fremfor alt
atferd, type, harmoni, bevegelser).
DISKVALIFISERENDE
FEIL:
· Skye og biske hunder
· Store anatomiske feil (f.eks. utberget kuhasighet, utpreget
krum rygg, sterkt nedfallen rygg, ekstrem utovervridning av forpotene,
absolutt utilstrekkelig vinkler i skulder, albu, kne eller haseledd.)
· Tannmangel (unntak M3), over- eller underbitt, andre
bittfeil · Under minstehøyde ·
Sterkt krøllhale eller halen krøllet over ryggen
· Krushår eller store krøller
· Gale farger (brunt med brun nesebrusk og brune tredeputer,
black & tan, svart, sølvgrått, viltfarge)
· Fullstendig fravær av maske
·
Brun nesebrusk, brune tredepoter
· Svært
sterk pigmentmangel på leppene
· Øyne
uten brunt i
· For mye hvitt (fra tærne
til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd, hvitt
andre steder)
· Entropium, ektropium
·
NB! Hanner må ha to tydelig normalt utviklede testikler,
som er kommet helt ned i pungen.
|